I 2009 ble sabel- og florettfekting gjenoppstartet i Norge, gjennom at Kristiansand Fekteklubb (Krs FK) ble dannet som en «3-våpenklubb» med treningstilbud innen florett, sabel og kårde. På denne tiden var det ca. 20 fekteklubber i Norge som kun trente kårdefekting. I 2018 er det ca. 25 fekteklubber, hvorav tre klubber driver med sabelfekting: Krs FK, Molde Fekteklubb og Stavanger Sabelklubb. Krs FK har dessuten en florettgruppe.
Historisk har det vært fekting med alle tre våpen i norske klubber, og tidligere Kong Olav V var en ivrig sabelfekter som ung kronprins. Han var medlem av både universitets- og college-lagene under studietiden i Oxford, og hadde også fekting som del av sin offisersutdannelse. Inntil 1970/80-årene var det årlige Norgesmesterskap i florett og sabel, såvel som i kårde, og Norge har hatt OL-deltagelse i både florett og kårde.
I 1980-årene ble kårde dominerende, og førte til at florett- og sabelfekting døde ut i de norske fekteklubbene. To av grunnene kan være at kårde ble VM-øvelse også for kvinner fra fekte-VM 1988, og at de større klubbene hadde aktive kårde-entusiaster som bl.a. arbeidet for å få inn utenlandsk kårde-ekspertise til Norge. En av klubbene var Bygdø Fekteklubb, som hentet inn en ny kårdetrener fra Polen, Mariusz Piasecki. Han ble hovedtrener for Bygdø FK i 1988 (ref. Bygdø webside), og var dessuten ansatt/ innleid i Norges Fekteforbund i ca. 25 år (1991-2016) med roller som landslagssjef, daglig leder/generalsekretær og utviklings-/ utdanningskonsulent. Begge Piaseckis barn ble trent i kårdefekting av far Mariusz, og etter mange år som landslagsfekter i forskjellige aldersklasser, tok Bartosz Piasecki et sensasjonelt OL-sølv i kårde i 2012.
Med en profesjonell kårdetrener etablert som daglig leder/ generalsekretær, landslagssjef og utviklingskonsulent for Norges Fekteforbund gjennom 25 år, og når vedkommende samtidig var hovedtrener og primus motor i en av de større fekteklubbene som har kapasitet til å arrangere stevner for norsk fektemiljø, så er det forståelig at kårde har vært i fokus og dominerer norsk fektemiljø. Miljøet den gang som nå er uansett svært lite, og argumenter om at «det er best for norsk fekting å samle seg om ett våpen» og «forbundet har ikke ressurser til å støtte (satse på) alle tre våpen» har lettere for å få gjennomslag, enn om fektemiljøet hadde vært større og hatt flere ressurspersoner og ildsjeler i alle tre våpen.
Våpenet «som alle skulle samle seg om» i Norge ble kårde grunnet klubbpolitiske valg og fektesportslige interesser i de større fekteklubbene, f.eks. Bygdø og Bergens fekteklubber. Disse klubbene, som et slags «kårde-oligarki», styrer Norges Fekteforbund gjennom verv og flertall i forbundets styre og Teknisk Komite (TK), og har nære relasjoner til forbundets administrasjon. Både nåværende NF daglig leder (Claes Bendiksen) og NF sportslig leder (Bartosz Piasecki) er mangeårige aktive fektere i Bygdø FK, slik at båndene mellom fekteforbundets administrasjon og Bygdø FK videreføres, selv etter at Mariusz Piasecki gikk av som daglig leder/ generalsekretær og utviklingskonsulent i fekteforbundet etter 25 år.
Samarbeid med mindre klubber (f.eks. Nøtterøy FK som leier inn Bygdø FK-trener Mariusz Piasecki) gjør det naturlig at de mindre klubbene gir støtte til videreføring av fekteforbundets ensidige kårdesatsing, som stammer fra slutten av 1980-årene. De som fektet og var interessert i florett og sabel på denne tiden ble gradvis marginalisert og hadde i praksis valget mellom å bytte til kårde, vurdere å starte egen klubb eller finne seg en annen idrett.
Dette er i store trekk én av flere mulige forklaringer på hvordan sabel og florett i Norge i moderne tid, er blitt til mindretallsgrener av fektesporten. Fektesporten er fortsatt svært liten i Norge, med anslagsvis ca. 700 aktive fektere. (Tallene fra Norges Idrettsforbunds årlige idrettsregistrering er høyere, siden de viser «aktive medlemmer» som inkluderer både «ikke-fektende» medlemmer som er aktive gjennom verv og fast oppgaver for klubbene, såvel som utøvere).
I andre europeiske land er det en mer jevn fordeling på de tre våpen. I Norden er Danmark blitt et foregangsland i nordisk fektesammenheng. Der støttes alle tre våpengrener og dansk fekteforbund har investert i utvikling av sterke landslag innen to grener; florett og kårde. Danske florett- og kårdefektere har de siste årene oppnådd topp internasjonale resultater i alle aldersklassene (kadett, junior og senior), i motsetning til Norge som dessverre kun har klart middelmådige resultater på internasjonalt nivå, og kun i kårde. Unntakene er det unike OL-sølvet i kårde i 2012 og på nordisk nivå, der Norge har tatt både medaljer og hatt gode kårderesultater. Danmark har også sett et spirende sabelmiljø de siste årene, med bl.a. topp resultater i nordiske sabelmesterskap. Med fremdyrking av landslagsfektere innen alle tre våpengrener, vil Danmark (i motsetning til Norge) kunne delta i internasjonale stevner for «3-våpen lag», et nytt format som nylig er blitt innført i kadett- og junior fekte-VM.
Kristiansandsfektere har deltatt i nordiske sabel- og florettstevner, og de siste par årene har særlig våre ungdomsfektere i sabel vunnet medaljer i mange aldersklasser. En av våre sabelfektere har også tatt bronse i senior-klassen i Nordisk Sabelmesterskap (2016 og 2017).
I samarbeid med Molde FK, arrangerte Krs FK et historisk Nordisk Sabelmesterskap i Kristiansand i oktober 2017. Krs FK søkte Nordisk Fekteunion om å få tildelt mesterskapet etter at Fekteforbundet hadde avslått søknad om å få arrangere sabel- og florett NM i 2017. Forrige gang Nordisk Sabelmesterskap ble arrangert i Norge var i 1969, da i Oslo. Lenke til NRK reportasje fra Nordisk Sabelmesterskap 2017 her.
Et annet stort arrangement i klubbens historie var deltagelse i Norway Summer Games 2017.
Fekteforbundet har tildelt Krs FK sabel- og florett NM i 2018. Sammen med Molde FK ønsket klubben å arrangere disse mesterskapene som del av NM-Uka 2018 i Stavanger. Fekteforbundets styre nektet imidlertid å tilrettelegge for at sabel/florett-NM kunne delta i arrangementet, til tross for at kårde-NM ikke hadde anledning til å delta i 2018. Det blir dermed ingen type fekting å se under NM-Uka 2018, og norsk fektesport mister en verdifull anledning til å få synliggjort fektesporten med nasjonal tv-dekning av finalene på NRK.
For mer informasjon om Krs FKs forslag og initiativ for å støtte vekst- og utviklingsmuligheter for sabel- og florettfekting i Norge, se ____ (lenke kommer).